Rusmidler

Diagnostiserbar sykdom man kan lære å leve med

Forskning viser at 75-80 % av rusavhengige er i fast arbeid og at bare 3 % av disse blir «fanget opp» på en slik måte at de får hjelp. I en arbeidssituasjon tar det statistisk 7 til 10 år før man ser, eller begynner å se etter symptomene på rusbruk. Dette viser med all tydelighet behovet for kunnskap hos både arbeidsgivere, pårørende og andre nærstående. Rusproblemer defineres medisinsk under kategorien mentale lidelser. Den som har det, vet ikke at de har det – og bruker samtidig mye tid på å overbevise om at de ikke har det. Det er de vanlige mekanismene. Kom for sent – så tidlig som mulig, sier vi gjerne! 12 trinn kurs- og kompetansesenter tilbyr kurs med høyt faglig innhold tilpasset både avhengige selv, pårørende og arbeidsgivere.

Alkohol:

Det vi i dagligtale kaller alkohol er mer presist etylalkohol, etanol, også kalt sprit. Etylalkohol er bare en av flere hundre organiske forbindelser som kalles alkoholer, men det er den som brukes i øl, vin, brennevin og sprit.
Alkoholrusen forandrer humøret, svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og fører til at man tar større sjanser enn ellers. Større inntak gjør at balansen blir dårligere og bevegelser ukoordinerte. Etter hvert overtar den søvndyssende funksjonen. Alkoholen blir sugd opp i blodet via magesekken og tarm. Ruseffekten kommer etter 10-20 minutter, når blodet frakter alkohol til cellene i kroppen. Å spise mens man drikker forsinker og hindrer en del av alkoholen i å nå blodet. I motsetning til hva mange tror, har alkohol (i tillegg til ruseffekten) en dempende og bedøvende effekt. Grunnen til at alkohol først virker oppkvikkende er at hjernens hemmende funksjoner bedøves først.

Overdrevent alkoholforbruk bedøver kroppens funksjoner. Man kan bli kronisk trett og uopplagt, få mavebesvær og sove dårlig. Man kan oppleve et konstant sug etter alkohol og ha fysiske abstinenser i perioder uten alkohol. For en storforbruker kan alkohol bli viktigere enn familie, jobb og andre interesser, og alkoholforbruket går ut over evnen til å fungere sosialt.

Depresjoner:

Høyt forbruk over lang tid kan medføre sterke depresjoner.

Immunforsvaret:

Immunforsvaret svekkes generelt, både under inntak og på lang sikt.

Leverskader:

All alkohol «filtreres» i leveren, og langvarig høyt forbruk kan derfor ødelegge levervev og gi skrumpe-lever. Det gjør det vanskelig for blodet å passere leveren og nedsetter kroppens funksjoner. På menn kan skrumplever føre til impotens og skrumpede testikler, hos kvinner nedsatt fruktbarhet og økt risiko for abort. Skrump-lever kan ikke helbredes, men utviklingen bremses ved å slutte å drikke.

Hjerte

Økt blodtrykk. Høyt forbruk over lang tid svekker hjertemuskelen, nedsetter pumpefunksjonen og kan forårsake åreforkalking.
Nedbryting av muskelmassen
Produksjonen av testosteron synker og kortisol-produksjonen øker. Store enkeltinntak av alkohol virker derfor nedbrytende på kroppens muskelmasse.

Kreft

Sjansene for munn-, spiserør- og strupekreft ser ut til å øke med alkoholkonsumet-

Organskader

Bukspyttkjertelen produser
er insulin for kroppen og enzymer som fordøyer mat. Organskader i kjertelen kan derfor føre til sukkersyke eller mangelsykdommer som følge av at fordøyelsessystemet ikke fungerer som det skal.

Søvn

En «liten dram» kan dempe stress eller virke søvndyssende der og da, men langtidseffekten kan være uroligere søvn.